Fastelavn
siste tre dagene før fastetiden / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fastelavn er en opprinnelig katolsk kirkefest som i norske hjem tradisjonelt markeres med fastelavnsboller og fastelavnsris på fastelavnssøndagen, den siste festdagen før fastetiden.[1] Selve ordet betyr «kvelden før fasten» (fra nedertysk vastelavent der avent betyr «aften»),[3] og betegnet egentlig kvelden før askeonsdag. Siden har «fastelavn» blitt betegnelse på alle de siste tre dagene før fasten, nemlig fastelavnssøndag («førfastesøndagen»), blåmandag og feitetirsdag.
jan. | februar | mar. | ||||||
Ma | Ti | On | To | Fr | Lø | Sø |
1 | 2 | 3 | 4 | |||
5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 |
12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 |
19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 |
26 | 27 | 28 | 29 | |||
2024 |
Fastetiden i den romersk-katolske kirken er tidsperioden på 40 dager fram til påske (minus søndagene som ikke er fastedager), altså fra og med askeonsdag til og med påskeaften. I fasteperioden bør den troende spise lite eller helt avstå fra alkohol og kjøtt, konsentrere seg disiplinert om anger, omvendelse og tro,[4] og minnes Bibelens fortelling om Jesu fristelse da Jesus oppholdt seg 40 dager i ørkenen, og ble fristet av djevelen tre ganger.[5][6]
Fastelavn er også avslutningshelg for karnevalsperioden i flere land, blant annet feiringen av mardi gras (fransk for «fetetirsdag») i New Orleans i USA.
Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet fra 1. februar til 7. mars, eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.
År | Dato for fastelavn[7] |
---|---|
2024 | søndag 11. februar |
2025 | søndag 2. mars |
2026 | søndag 15. februar |
2027 | søndag 7. februar |
2028 | søndag 27. februar |