Kinematografi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kinematografi er en del av filmfaget og et av grunnelementene som er unike for film med «levende bilder» (til forskjell fra stillfotografi). Kinematografi dreier seg om de valg som må gjøres faglig og kunstnerisk som gjelder lyssetting, bildeutsnitt og kamarabevegelser ved innspilling av en film for å sikre seg de nødvendige sekvenser og utsnitt til klipp i hver eneste scene.
Det engelske begrepet Cinematography betyr bokstavelig «å skrive i bevegelsen». American Society of Cinematographers (ASC) (grunnlagt i 1919) definerer kinematografi som «en kreativ og tolkende prosess som kulminerer i ferdigstillelsen av et originalt, artistisk verk, snarere enn en faktuell beskrivelse av en hendelse. Kinematografi er ikke en underkategori innen fotografi. Snarere er det en kompetanse som supplerer andre fysiske, organisatoriske, ledelsesrelaterte, tolkningsmessige og bilderelaterte teknikker for å oppnå et helhetlig og konsistent resultat.»
Kinematografi er likt fotografering som kunstart, men det er mange spesielle utfordringer som følger av at bevegelse skal fanges av et kamera og festes til film (eller digitale lagringsenheter). Filmtekniske virkemidler som valg av utsnitt, bevegelse og tid har stor innflytelse på en films struktur og uttrykk.
Kinematografien var et nøkkelelement som utviklet seg sterkt da stumfilmene var enerådende, og fortellingen måtte formidles via kamera med spillet, settet og lyssettingen – uten hjelp av dialog, lydeffekter og spesialkomponert filmmusikk.
Bruken av kamera kan skape forskjellige effekter under innspilling av film.