Folkemordet på herero- og namafolket
From Wikipedia, the free encyclopedia
Folkemordet på herero- og namafolket, også kjent som herero-oppstanden refererer til det første folkemordet i det 20. århundre[1][2][3], og fant sted i den tyske kolonien Tysk Sydvest-Afrika fra 1904 til 1908. Anslagsvis 24.000-100.000 herero-folk og 10.000 nama-folk ble drept[4][5][6]. Herero- og namafolket gjorde opprør mot det tyske kolonistyret, og den våpenmessig overlegne tyske militærmakten svarte med svært brutale midler. Hendelsen trekkes i dag ofte frem som et tidlig eksempel på et industrialisert folkemord, siden flertallet av en liten folkegruppe ble utryddet. Utryddelsen var en bevisst strategi fra den politiske og militære ledelsen i kolonien på den tiden, og utryddelsen ble grundigere dokumentert enn det som var vanlig i koloniene på denne tiden. Av type utryddelsesmetoder som ble tatt i bruk, er noen av de mest slående konsentrasjonsleire, som tyske myndigheter her for første gang grunnla.
Kappløpet om Afrika |
---|
Tunisisk felttog – Mahdistopprøret – Første mandingokrig – Slaget ved Dogali – Første fransk-dahomeyske krig – Pionerkolonne-ekspedisjonen – Andre fransk-dahomeyske krig – Første matabelekrig – Andre mandingokrig – Fjerde Anglo-ashanti krig – Første italiensk-abessinske krig – Andre matabelekrig – Beninekspedisjonen – Tredje mandingokrig – Sentralafrikanske felttoget – Fashoda-konflikten – Andre boerkrig – Herero-oppstanden – Første marokkanske krise – Bambatha-opprøret – Wadaikrigen – Andre marokkanske krise Andre fransk-marokkanske krig – Den italiensk-tyrkiske krig – Maritzopprøret |