Gbe-språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gbe-språk[n. 1] er ei gruppe av rundt tjue beslekta språk som snakkes i et område som strekker seg fra østlige Ghana til vestlige Nigeria. Det totale antallet brukere av gbe-språk ligger mellom fire og åtte millioner. Det mest utbredte gbe-språket er ewe (omtrent 3 millioner brukere i Ghana og Togo), fulgt av fon (1,7 millioner, for det meste i Benin). Gbe-språka tilhører kwa-gruppa av niger-kongofamilien, og deles inn i fem undergreiner: ewe, fon, aja, gen og phla-pherá-språk.
Gbe-språk | |||
---|---|---|---|
Brukt i | Sørøstlige Ghana, sørlige Togo og Benin og sørvestlige Nigeria | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Niger-kongo Atlantisk Volta-niger Gbe | ||
Videre inndeling | |||
Inndeling | Ewe Gen Fon Aja Phla-pherá | ||
Glottolog | gbee1241 | ||
Portal: Språk | |||
De fleste av gbe-folka kom fra øst til sine nåværende områder i flere migrasjonsbølger mellom 900- og 1400-tallet. Noen av folka som snakker phla-pherá-språk anses imidlertid som urbefolkninga i området som har blanda seg med gbespråklige, og gen-folket er trolige innvandrere fra nord av ga- eller fanti-opphav. På slutten av 1700-tallet ble mange gbespråklige tatt til slaver og flytta til Den nye verden, hvilket gjorde at gbe-språk fikk en rolle i utviklinga av flere karibiske kreolspråk.
Rundt 1840 begynte tyske misjonærer lingvistisk forskning på gbe-språka. På første halvdel av 1900-tallet var Diedrich Hermann Westermann en av de mest produktive bidragsyterne til forskning rundt gbe-språk. Den første interne klassifiseringa av gbe-språka ble publisert i 1988 av H.B. Capo. Denne ble fulgt av en sammenlignende fonologi i 1991. Gbe-språka er tonespråk og isolerende språk, og den grunnleggende ordstillinga er subjekt–verb–objekt.