Halleys komet
kortperiodisk komet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Halleys komet, offisiell betegnelse 1P/Halley,[1] er den mest kjente av de kortperiodiske kometene og er synlig fra jorden hvert 75–76. år.[1][10] Halley er den eneste kortperiodiske kometen som er klart synlig for det blotte øye fra jorden, og dermed den eneste av disse som kan dukke opp to ganger i løpet av et menneskes levetid.[11] Andre kometer synlige for det blotte øye kan være lyssterkere og mer spektakulære, men vil bare dukke opp en gang i løpet av tusener av år.
Halleys komet | |||
---|---|---|---|
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Edmond Halley | ||
Oppdaget | 30. november 0465 | ||
Overgangsnavn | 1P/1982 U1, 1982i, 1P/1909 R1, 1909c, 1P/1835 P1, 1835 III, 1P/1758 Y1, 1759 I, 1P/1682 Q1, 1682, 1P/1607 S1, 1607, 1P/1531 P1, 1531, 1P/1456 K1, 1456, 1P/1378 S1, 1378, 1P/1301 R1, 1301, 1P/1222 R1, 1222, 1P/1145 G1, 1145, 1P/1066 G1, 1066, 1P/989 N1, 989, 1P/912 J1, 912, 1P/837 F1, 837, 1P/760 K1, 760, 1P/684 R1, 684, 1P/607 H1, 607, 1P/530 Q1, 530, 1P/451 L1, 451, 1P/374 E1, 374, 1P/295 J1, 295, 1P/218 H1, 218, 1P/141 F1, 141, 1P/66 B1, 66, 1P/-11 Q1, -11, 1P/-86 Q1, -86, 1P/-163 U1, -163, 1P/-239 K1, -239, 1986 III, 1910 II | ||
Oppkalt etter | Edmond Halley | ||
Objekttype | Halley-type comet[!], periodisk komete[!], jordnært objekt | ||
Gruppe | Komet | ||
Baneegenskaper[1] Epoke 2449400.5 (17. februar 1994) | |||
Moderlegeme | solen | ||
Aphelium | 35.1 AE (9. desember 2023)[2] | ||
Perihelium | 0.586 AE siste perihelium: 9. februar 1986 neste perihelium: 28. juli 2061[2] | ||
Store halvakse | 17.8 AE | ||
Eksentrisitet | 0.967 | ||
Omløpstid | 75.3 år[1] | ||
(Siderisk omløpstid) | 2.2 d (52.8 t) (?)[3] | ||
Midlere anomali | 38,38426 grad, 274,1404919498392±0,00000012415° | ||
Inklinasjon | 162.3° | ||
Lengden til oppstigende knute | 58,42008 grad, 59,11448293673941±0,000019826° | ||
Perihelargument | 111,33249 grad, 112,257792004868±0,000020495° | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 15×8 km,[4] 11 km (snitt)[1] | ||
Masse | 2.2×1014[5] | ||
Middeltetthet | 0.6[6] (estimater går fra 0,2 til 1,5[7]) g/cm³ | ||
Unnslipningshastighet | ~0.002 km/s | ||
Overflaterefleksjon | 0.04[8] | ||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 28.2 (i 2003)[9] | ||
Absolutt størrelsesklasse (MV) | 5,5 | ||
Kilder | |||
JPL-id | lenke | ||
Halleys retur til det indre solsystemet har blitt observert og registrert av astronomer siden minst 240 f.Kr. Tydelige registreringer av kometens fremtreden ble gjort av kinesiske, babylonske og middelalderens europeiske krønikere, men den ble ikke gjenkjent som ett og samme objekt på den tiden. Periodisiteten til kometen ble først fastslått i 1705 av den engelske astronomen Edmond Halley, som kometen også er oppkalt etter. Halleys komet var sist innom det indre solsystemet i 1986, og vil dukke opp igjen medio 2062.[12]
Da kometen dukket opp i 1986, ble den den første kometen som ble observert i detalj av et romfartøy, som bidro til de første observasjonsdata om strukturen til en kometkjerne og mekanismen bak dannelsen av komaer og haler.[13][14] Disse observasjonene støttet en rekke langvarige hypoteser om kometens sammensetning, spesielt Fred Whipples «skitten snøball»-modell som riktig forutsa at Halleys komet ville bestå av en blanding av volatile iser – slik som vann, karbondioksid og ammoniakk – og støv. Oppdraget ga også data som reformerte og rekonstruerte disse ideene vesentlig; for eksempel er det nå forstått at Halleys overflate i stor grad består av støvete, ikke-volatile materialer, og at bare en liten del av den er isete.