Hebridene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hebridene (skotskgælisk: Innse Gall; norrønt: Suðreyjar) er en øygruppe i Atlanterhavet beliggende nordvest av Skottland. Øygruppen tilhører i dag Storbritannia og omfatter omkring 500 øyer hvorav rundt 100 er bebodde. Arealet av øyene er 7283 km² og innbyggertallet er rundt 30 000. Hebridene er inndelt i to grupper, de indre og de ytre Hebridene som er skilt av stredet The Minch. Øyene er treløse og egner seg godt for saueavl, som er øyenes viktigste næringsvei.
Hebridene | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Atlanterhavet | ||
Areal | 7 200 km² | ||
Administrasjon | |||
Land | Storbritannia | ||
Posisjon | |||
Hebridene 58°N 7°V | |||
Befolkningen på Hebridene snakker i all hovedsak skotsk-gælisk, et keltisk språk.
I vikingtiden ble øygruppen, særlig de nordlige og vestlige øyene, gjenstand for norrøn kolonisering og bosetning. Det norrøne navnet på øygruppen var Suðreyjar eller ‘Sørøyene’, i motsetning til Norðreyjar som var de lenger nord beliggende øygruppene Orknøyene og Shetland. I 1098 ble øygruppen underlagt den norske kongen, ved en traktat mellom kong Magnus Berrføtt og kong Edgar av Skottland. Den norske kontrollen over øyene var riktignok aldri sterk, men de ble regnet som et norsk skattland. De ble styrt av lokale konger, som sto i et vasallforhold til den norske kongen, men i lange perioder var de norske kongene ute av stand til å utøve reelt herredømme over øyene som følge av borgerkriger i Norge. Under kong Håkon Håkonsson på 1200-tallet ble kontakten og styringen tettere. I 1262 ble øyene invadert av skotske styrker, og Håkon Håkonssons felttog i 1263 lyktes ikke å forsvare det norske herredømmet over øyene. Ved fredsslutningen i 1266 ble øyene avstått av kong Magnus Lagabøte til den skotske kongen mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. Øyene har således senere tilhørt Skottland og senere Storbritannia.