Vannskille
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et vannskille er grensen mellom to tilsigsfelt. Nedbøren som faller på hver sin side av et vannskille vil altså ende i ulike elver eller sågar ulike hav.[1]
Det fins vannskiller av varierende orden, der høyeste orden er vannskiller mellom ulike oseaner, f.eks. Andesfjellene, som er vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Nestlavere orden er vannskiller mellom ulike bihav til samme hav. Eksempler på dette er det europeiske hovedvannskillet mellom Middelhavets tilsigsfelt i sør og Atlanterhavets i nord. Grensen mellom Norge og Sverige går for en stor del langs vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen.
Vannskiller av lavere orden er vannskiller mellom ulike elver som munner ut i samme (bi)hav. Slike vannskiller er vist med grå linjer i figuren til høyre. Det fins vannskiller av enda lavere orden, som er vannskillene mellom bielvene til samme elv.
Begrepet hovedvannskille brukes om viktige vannskiller, dvs. av høyere orden, men uten at det fins noen faste regler for «hvor høy orden» det skal være. I Norge omtales for eksempel gjerne Jotunheimens og Dovrefjellets vannskille mellom Norskehavet og Skagerrak som hovedvannskille.[trenger referanse]
Vannskiller går vanligvis langs fjellkammer eller bergrygger. Det fins eksempler på vannskiller uten iøynefallende høydedrag som atskiller tilsigsfeltene, for eksempel mellom elvene Rienz (Rienza) og Drau (Drava) i Pustertal i Tirol, som bare skilles gjennom et forholdsvis flatt platå. Innsjøen Rostojávri på grensen mellom Troms og svensk Lappland har to utløp, ett mot vest gjennom Rostaelva i Målselvvassdraget, og ett mot øst gjennom Rostoeatnu i Torneälvvassdraget. Vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen går således tvers gjennom innsjøen.[trenger referanse] En tilsvarende egenskap gjelder for Lesjaskogsvatnet, men dette vannets doble utløp er kunstig frembrakt gjennom en oppdemming i 1660-årene.[2]
Til slutt kan det forekomme at det underjordiske vannskillet avviker fra det overjordiske. Dette er tilfellet når det fins barrierer for grunnvannet som ikke er sammenfallende med topografien på overflaten. I en slik situasjon vil en regndråpe havne i forskjellige elver, avhengig av om den renner av overjordisk eller om den siver inn i grunnen først.