Hvit gåseblom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hvit gåseblom (Anthemis arvensis) er en urt i kurvplantefamilien.
Hvit gåseblom | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anthemis arvensis L. | |||
Populærnavn | |||
hvit gåseblom, kvit gåseblom | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | Asterales | ||
Familie | kurvplantefamilien | ||
Underfamilie | Asteroideae | ||
Tribus | Anthemideae | ||
Slekt | gåseblomslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | dyrket mark, brakkmark, vegkanter | ||
Utbredelse: | opprinnelig Europa, men finnes nå i alle verdensdeler |
Den er som regel ettårig med en forgrenet stengel og har ingen sterk duft. Bladene er dobbelt fjærflikete med linjeformete, spisse avsnitt; de er ullhårete under. Blomsterkurvene sitter enkeltvis i enden av en lang stilk og er 2–3 cm i diameter. Randkronene er hvite, og skivekronene er gule. Blomsterkurven har lansettformede agner mellom enkeltblomstene. Kurven er flat til å begynne med, men blir kjegleformet når fruktene modnes.
I Norge kan hvit gåseblom forveksles med prestekrage, balderbrå og kamilleblom, men de har annerledes blader og mangler agner i kurven. Den sjeldne tappgåseblom har en ekkel lukt, børstelignende agner og taggete frukter.
Arten er knyttet til områder med menneskelig aktivitet, som dyrket mark, brakkmark og vegkanter. Den hører hjemme i Europa, men har spredt seg som et åkerugras til alle verdensdeler. Hvit gåseblom kom til Norge med korndyrking. Den er vanlig på Østlandet og finnes mer spredt nordover til Finnmark.