Hydrogenatom
H-atomet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Hydrogenatomet (H-atomet) er det enkleste av alle atomer i det periodiske systemet hvor det har første plass. Det utgjør det kjemiske elementet hydrogen, og er det mest utbredte grunnstoff i Universet. Atomet består av et elektron som er bundet til et proton.
Denne bindingen kan ikke forstås i klassisk fysikk, men krevde en ny kvanteteori. Egenskapene til H-atomet kunne dermed forklares på en stadig mer presis måte fra konstruksjonen av den første modellen til Niels Bohr i 1913 til etableringen av moderne kvantemekanikk i 1925. På den måten ga forståelsen av hydrogenatomet grunnlaget for å forstå alle andre atomer og molekyl. I dag utgjør dette en mer generell atomfysikk som igjen er en sentral del av kjemi og mange grener av moderne teknologi.
Under normale forhold forekommer ikke hydrogen i atomær form da det er sterkt reaktivt og vil danne hydrogenmolekyl H2 eller binde seg til andre grunnstoff. Men i Universet kan det forekommer fritt og er viktig i kosmologisk sammenheng gjennom observasjon av hydrogenlinjen.
Atomkjernen til hydrogenatomet kan i tillegg til et proton også inneholde et eller to nøytron og dermed danne henholdsvis deuterium eller tritium. Disse er isotoper til det vanlige 1H-atomet og betegnes ofte ved symbolene 2H og 3H. Mens deuterium er stabilt og finnes i form av tungtvann, er tritium ustabilt og kan kun produseres på kunstig vis. Begge isotopene er viktige for kjernefysiske våpen basert på fusjon.