IBM System/360
From Wikipedia, the free encyclopedia
IBM System/360 (S/360) var en familie med 32-biter CISC stormaskiner som ble utviklet og produsert av IBM. Familien ble annonsert av IBM den 7. april 1964, og ble levert til kundene fra juni 1965 til 7. oktober 1977.[1] IBM System/360 representerte et stort fremskritt, i den forstand at dette var de første datamaskinene som hadde et generelt bruksområde. Familien kunne således erstatte tidligere spesialiserte datamaskiner. Den var konstruert for å brukes til en komplett rekke med applikasjonsprogrammer, store og små, kommersielle og vitenskapelige. I konstruksjonen gjorde IBM et klart skille mellom datamaskinarkitektur (IBM System/360-arkitekturen) på den ene siden, og implementasjonen på den andre. Slik ble det mulig å produsere ulike modeller til forskjellige priser. Bortsett fra modell 44 (som ikke var kompatibel med resten), og de aller dyreste modellene, benyttet IBM System/360 mikrokode for instruksjonssettet. Dette var kjennetegnet av 8-biter byteadressering, og av binære, desimale og heksadesimale kalkulasjoner av flyttall.
IBM System/360 (S/360) | |||
---|---|---|---|
Produsent | Juni 1965 – 7. oktober 1977 | ||
Utgitt | Juni 1965 | ||
Type | Stormaskin | ||
Prosessor | 32-biter CISC | ||
Minne | Standard: 256 Kb. Maksimalt 8 Mb. | ||
Operativsystem (OS) | OS/360, IBM TSS/360, CP-67, BOS/360, BPS/360, DOS/360, TOS/360, Michigan Terminal System |
Samtidig med lanseringen av IBM System/360, introduserte IBM sin Solid Logic Technology, en ny teknologi som var begynnelsen på kraftigere og samtidig mindre datamaskiner.[2]
En av de første modellene var System/360 modell 30. Den kunne utføre 34 500 instruksjoner per sekund, og hadde et hovedminne som varierte fra 8 til 64 Kb.[3] Modeller med større ytelse kom senere. System/360 modell 91 ble levert i oktober 1967 og hadde en ytelse på 16,6 millioner instruksjoner per sekund.[4] De største modellene kunne ha opptil 8 Mb med hovedminne.[5] En typisk grunninstallasjon hadde 256 Kb hovedminne, men 512 Kb, 768 Kb og 1024 Kb var mer vanlig. I tillegg hadde modell 50, modell 65 og modell 75 støtte for opptil 8 Mb IBM 2361 Large Capacity Storage. Dette var et magnetkjerneminne med en syklus på 8 mikrosekunder og en aksesstid på 3,6 mikrosekunder.
IBM System/360 ble levert sammen med operativsystemet OS/360,[6][7] som var et av de første operativsystemene som benyttet sekundært minne som en innebygd del av deres kjøring. IBM TSS/360[8] ble utviklet eksklusivt for modell 67 som en konkurrent til Multics, og ble senere erstattet av CP-67 og det tidsdelte miljøet Time Sharing Option[9][10] i OS/360 Multiprogramming with a Variable number of Tasks (MVT) versjon 20.1.[11][12] IBM utviklet også operativsystemene BOS/360,[13] BPS/360,[14] DOS/360[14] og TOS/360[14] for de minste modellene. I 1967 utviklet University of Michigan det tidsdelte operativsystemet Michigan Terminal System til bruk på modell 67 og de etterfølgende stormaskinene IBM System/370.[15]
Hovedarkitekten bak System/360 var Gene Amdahl (1922–2015). Prosjektleder var Fred Brooks (1931–), og han var i sin tur underlagt Thomas J. Watson Jr. (1914–1993),[5] som var IBMs andre president. Den kommersielle lanseringen i 1964 ble ledet av John R. Opel (1925–2011).[16] System/360 var en salgssuksess. Kunder som kjøpte mindre systemer, kunne oppgradere til større uten å måtte omprogrammere maskinvaren eller kjøpe nytt periferiutstyr. De var en av de mest suksessfulle datamaskiner i historien, og påvirket konstruksjonen av datamaskiner i mange år fremover. IBM System/360 erstattet IBM 700/7000-serien og ble i sin tur etterfulgt av IBM System/370 (1970), IBM ESA/390 (1990), IBM System z (2000), IBM System z9 (2005), IBM System z10 (2008) og IBM zEnterprise System (2010). Med enkelte unntak, er programvare for System/360 kompatibel med z/Architecture.