Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
Sikkerhets tiltak / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (engelsk: International Maritime Organization, IMO, fransk: Organisation maritime internationale) er en av De forente nasjoners særorganisasjoner som er ansvarlig for regulering av den internasjonale skipsfarten. IMO ble etablert etter avtale under FN-konferansen i Genève i 1948 og IMO ble startet ti år senere, hvor det første møte ble holdt i 1959.[1] Organisasjonen har sitt hovedkontor i London, Storbritannia, og har pr. i dag 174 medlemsland samt tre andre tilknyttede medlemmer.
Den internasjonale sjøfartsorganisasjon | |||
---|---|---|---|
International Maritime Organization | |||
Akronym | IMO | ||
Grunnlagt | 17. mars 1948 | ||
Hovedkvarter | London | ||
Nettsted | https://www.imo.org/ | ||
Moderorganiasjon | FNs økonomiske og sosiale råd |
IMOs hovedformål er å utvikle og opprettholde et omfattende regelverk som gjelder skipsfart og særlig under ansvarsområdene sikkerhet til sjøs, miljø, juridiske forhold, tekniske detaljer og forbedring av effektiviteten til sjøs. IMO styres av en forsamling av alle medlemmene og blir så administrert av et utvalgt medlemmer fra forsamlingen. I IMO er det fem komiteer som igjen er støttet opp av tekniske underkomiteer. Andre FN-organisasjoner har lov til å observere IMOs arbeid. «Observer Status» blir godkjent til alle kvalifiserte ikke-statlige organisasjoner.
IMO har et permanent sekretariat av ansatte som representerer organisasjonens medlemmer. Sekretariater blir styrt av en generalsekretær som i perioder blir valgt av IMO-forsamlingen, ulike divisjoner som for eksempel maritim sikkerhet og miljøbeskyttelse.