Irland
land i Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Irland,[lower-alpha 1] offisielt Republikken Irland,[lower-alpha 2] er en stat på øya Irland, utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Staten dekker 5⁄6 av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Irland består av 26 av de 32 grevskapene på øya Irland. Det har 4,9 millioner innbyggere. Hovedstaden og den største byen er Dublin, lokalisert på østsiden av øya. Rundt 2,1 millioner av landets befolkning på 5,15 millioner mennesker bor i storbyområdet Dublin.[5]
Irland | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Éire Ireland | |||||||
| |||||||
Innbyggernavn | Ire/irlender/irlending, irsk | ||||||
Grunnlagt | 29. desember 1937 | ||||||
Oppkalt etter | Irland | ||||||
Hovedstad | Dublin | ||||||
Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 119 69 797 km²[1] 2,0 % | ||||||
Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 122 5 123 536[2] (2022) | ||||||
Bef.tetthet | 73,41 innb./km² | ||||||
HDI | 0,945 (2021) | ||||||
Styreform | Republikk | ||||||
President | Michael D. Higgins | ||||||
Taoiseach | Simon Harris | ||||||
Offisielle språk | Irsk og engelsk | ||||||
Uavhengighet fra | Storbritannia 21. januar 1919 | ||||||
Valuta | Euro1 (EUR) | ||||||
Nasjonaldag | 17. mars | ||||||
Nasjonalsang | Amhrán na bhFiann | ||||||
ISO 3166-kode | IE | ||||||
Toppnivådomene | .ie | ||||||
Landskode for telefon | +353 | ||||||
Landskode for mobilnett | 272 | ||||||
1Før 1999 var valutaen Irsk pund |
Republikken Irland deler sin eneste landgrense med Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Det er ellers omgitt av Atlanterhavet, med Keltersjøen i sør, St George’s Channel i sørøst, og Irskesjøen i øst.
Landet er en enhetlig, parlamentarisk republikk.[6] Den lovgivende makt, Oireachtas, består av to kamre: et underhus, Dáil Éireann; et overhus, Seanad Éireann; og en valgt president (Uachtarán) som fungerer som det stort sett seremonielle statsoverhodet, men med noen viktige fullmakter og plikter. Regjeringssjefen er Taoiseach (statsminister, bokstavelig talt «sjef»), som er valgt av Dáil og utnevnt av presidenten; Taoiseach utnevner på sin side andre statsråder.
Den irske fristaten ble opprettet med dominionstatus i 1922, som følge av den anglo-irske traktat. I 1937 ble en ny grunnlov vedtatt, der staten fikk navnet «Irland» og i praksis ble en republikk (i motsetning til monarkiet Storbritannia), med en valgt ikke-utøvende president. Det ble offisielt erklært som republikk i 1949, etter Loven om republikken Irland av 1948.[7]
Irland ble medlem av FN i 1955. Det ble medlem av De europeiske fellesskap (EF), forløperen til Den europeiske union (EU), i 1973. Staten hadde ingen formelle forbindelser med Nord-Irland i det meste av 1900-tallet, men i 1980- og 1990-årene samarbeidet de britiske og irske myndighetene med nordirske parter for å løse volden og konflikten i Nord-Irland (The Troubles). Siden undertegningen av Belfastavtalen (også kjent som langfredagsavtalen) i 1998 har den irske regjeringen og den nordirske regjeringen samarbeidet om en rekke politiske områder under Nord/Sør-ministerrådet som ble opprettet som følge av avtalen.
Irland er et utviklet land med en livskvalitet som er blant de høyeste i verden; basert på metodikk og justeringer for ulikhet av Indeks for menneskelig utvikling (HDI), rangerte i 2021, som den som den sjette høyeste i verden, bak Norge og foran Sverige.[8] Irland fungerer også godt på områder som helsevesen, økonomisk frihet og pressefrihet.[9][10]
Irland er medlem av EU og medlem og en av grunnleggerne av Europarådet og medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Den irske regjeringen har fulgt en politikk med militær nøytralitet gjennom alliansefrihet siden før den andre verdenskrig, og landet er følgelig ikke medlem av NATO,[11] selv om det er medlem av NATO-prosjektet Samarbeid for fred og visse aspekter av PESCO. Irlands økonomi er avansert,[12] med et av Europas store finansielle knutepunkter som er sentrert rundt Dublin. Det rangerer blant de 10 rikeste landene i verden når det gjelder både BNP og BNI per innbygger.[13][14][15]
Etter å ha sluttet seg til EF, vedtok landets regjering liberale økonomiske politikker som bidro til å øke økonomisk vekst mellom 1995 og 2007, en tid som nå ofte refereres til som perioden «den keltiske tiger». En resesjon og reversering i veksten fulgte deretter under den store resesjonen, som ble forverret av sprengningen av den irske eiendomsboblen, spekulasjoner på overskytende element av en langsiktig prisøkning på eiendom tidlig i 2000-årene.[16][17]