Jonas Lie (1899–1945)
norsk jurist og politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jonas Lie (1899–1945) var en norsk jurist, politiembedsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling (NS).
Jonas Lie | |||
---|---|---|---|
Født | 31. des. 1899 Christiania (Norge) | ||
Død | 11. mai 1945 (45 år) Skallum (Bærum) Stress og alkoholmisbruk | ||
Beskjeftigelse | Politijurist og forfatter | ||
Far | Erik Lie | ||
Mor | Kathrine Lie[1] | ||
Parti | Nasjonal Samling (–1945*) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Schutzstaffel | ||
Politiminister | |||
1940–1942 | |||
Regjering | Josef Terbovens kommissariske statsråder | ||
Politiminister | |||
1942–1945 | |||
Regjering | Vidkun Quislings andre regjering | ||
Som sønnesønn av forfatteren Jonas Lie har han tidvis blitt kalt Jonas Lie den yngre.[2][3] Han gjorde seg i mellomkrigstiden bemerket som en anerkjent kriminalforfatter og som politijurist som ledet aksjoner mot streikende arbeidere.
Under andre verdenskrig var han politiminister både blant Josef Terbovens kommissariske statsråder og i Vidkun Quislings andre regjering, hvor han ble kjent som representant for en tyskvennlig linje. Dette gjorde at han ble møtt med mistenksomhet og manglende tillit innen de NS-kretser som var nasjonalistisk innstilt og prøvde å være en motvekt mot det tyske styret, og ble særlig forhatt innen motstandskretser i Norge under andre verdenskrig. Han sto også bak Politiets særdomstol og stadfestet dommene mot nordmenn som ble dømt til døden under krigen. Han hadde to perioder som frontkjemper hvor han var offiser i Waffen-SS.