Jording
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jording i energiteknikk, som i hjemmenes strømforsyning, lysnettet, er en sikkerhetsmekanisme mot skader på kroppen ved bruk av elektrisk strøm. Tanken er at alle overflater og punkter som på noen måte kan berøres av mennesker eller dyr ved elektriske systemer skal være solid forbundet med hverandre. Hvis denne betingelsen er oppfylt, kan det umulig oppstå potensialforskjeller, altså elektriske spenninger, mellom noen elektrisk drevet gjenstand som kan berøres. Jordledningen i stikkontakter fører denne forbindelsen. Kun ved å åpne deksler, luker eller apparater målrettet med verktøy, kan farlige punkter bli tilgjengelige. Man har valgt å forbinde dette felles punktet med moder jord. En slik forbindelse gjelder også for vannarmaturer og avløp, for eksempel i våtrom. Forbindelsen til moder jord skjer ofte med et jordspyd, en meterlang metallstang som er drevet ned i så fuktig og ustenete jord som mulig. En lynavleder koples også til et slikt spyd. I Norge blir elektrisk jord ikke levert av kraftselskapet; de tre fasene som leveres er elektrisk sentrert rundt et punkt som ligger nært lokal jord (jordspydet). Se også jord (elektronikk) for signaljord.
Jording er en essensiell del av elektrofaget og elektronikkfaget.
Innen elektro er jording en kritisk del av forskrifter, prosjekteringer, installasjoner og sikkerheten rundt bruk av elektriske systemer. For elektrisk togtrafikk er moder jord brukt som den ene lederen av energitransporten.