Katarer
From Wikipedia, the free encyclopedia
Katarer var en kristen sekt i seinmiddelalderen. Trossamfunnet var særlig utbredt i det sørlige Frankrike og det nordlige Italia fra ca. år 1000. Katarene var opprinnelig en reformbevegelse innenfor bogomilkirkene i Dalmatia og Bulgaria som fremmet en tilbakevending til det kristne budskapet om perfeksjon, fattigdom og preken. Det var en hovedsakelig gnostisk dualistisk kristentro.[1] Ideen om to guder, eller to prinsipper, den ene god og den andre ond, sto sentralt i katarenes trossystem.