Kirkemøtet (Den norske kirke)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kirkemøtet er det øverste representative organet i Den norske kirke og behandler saker av felles kirkelig karakter og samarbeid innen kirken. Det vedtar blant annet lover og regler for kirkens indre liv. Kirkemøtet ble opprettet ved lov den 8. juni 1984 og består av 116 representanter som normalt samles til møte én gang i året.[1] Arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger ledes av Kirkerådet, som velges av Kirkemøtet. Kirkerådet forbereder kirkemøtene, og har eget sekretariat i Kirkens Hus i Oslo.