Kjernemagnetisk resonans
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjernemagnetisk resonans (engelsk nuclear magnetic resonance, forkortet NMR) er et fysisk fenomen der man utsetter atomkjerner for et kraftig statisk magnetisk felt, og deretter for et svakere oscillerende felt.
I kjemien er NMR-spektroskopi en mye brukt metode for å bestemme strukturen til molekyler. NMR benyttes i dag i blant annet i organisk kjemi, biokjemi og medisin. Noen av de vanligste kjernene som en observerer ved bruk av NMR er 1H, 13C, 15N, 19F, 31P.
I 1939 utførte Isidor Isaac Rabi det som regnes som verdens første NMR-måling, hvilket han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for i 1944. I 1952 ble de amerikanske fysikerne Felix Bloch og Edward Mills Purcell tildelt Nobelprisen i fysikk for sitt arbeid med å utvikle metoden videre.