Kjøttetende plante
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kjøttetende planter lever delvis av smådyr, vesentlig insekter, men samtlige er fotosyntetiserende så fangsten av smådyr er kun et bidrag til å skaffe næringsstoffer som det er lite av i jordsmonnet de lever på. Fangstmetodene er forskjellige. De kjøttetende plantene utgjør ikke noen enhetlig systematisk gruppe, men representerer lignende løsninger på et felles økologisk problem (næringsmangel, særlig nitrogen) og kan delvis betraktes som eksempler på konvergent evolusjon.
Kjøttetende planter vokser gjerne på steder der jordsmonnet er næringsfattig, som for eksempel myrer, og de har derfor spesialisert seg på å fange insekter og benytte dem som næringstilskudd.
Smådyrene fanges på ulike måter. Enkelte planter har slimutsondrende glanshår, som dyrene blir sittende fast på, hvoretter bladene langsomt omslutter dem. Andre har lignende fanghår, men deres blad lukker seg ikke. Bladene av enkelte arter lukker seg plutselig ved berøring av innsiden. På enkelte kjøttetende planter finnes innhulninger, som dyrene fanges i. Andre arter utskiller et slags honning, som lokker insektene til bladene. En slekt har blad med ballonger, med åpning som er dekket med en klaff, som ved et svakt trykk åpner seg, men etter at trykket er opphørt lukkes ballongen igjen.
I Norge finnes det tre slekter av slike planter: soldoggslekta, blærerotslekta og tettegrasslekta.