Kolbein Lauring
norsk motstandsmann / From Wikipedia, the free encyclopedia
Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var aktiv i motstandsbevegelsen under den andre verdenskrig.
Kolbein Widrik Lauring | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juni 1914 Ljan | ||
Død | 31. mai 1987 (72 år) | ||
Beskjeftigelse | Militært personell | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Nordstrand | ||
Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren H.M. Kongens erindringsmedalje | ||
Troskap | Norge | ||
Tjenestetid | 1940–1945 | ||
Enhet | Oslogjengen |
Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940.
Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen Vi vil oss et land. I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen.
Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring,[1] som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats.[2]
Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma Max Manus A/S etter krigen.[3]
Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.
I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck.