Kongedømmet Ungarn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn) var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer.
Magyar Királyság Kongedømmet Ungarn | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Hovedstad | Budapest; Pozsony; | ||||
Språk | Ungarsk, latin, tysk og andre | ||||
Religion | Romersk-katolsk, kalvinisme, lutherdom, østlig ortodoks, unitarisme, jødedom | ||||
Styreform | Monarki | ||||
Konge | |||||
- 1000 - 1038 | Stefan I av Ungarn | ||||
- 1916 – 1918 | Karl I av Østerrike | ||||
Historie | |||||
- Kroningen av Stefan I av Ungarn | 1000 | ||||
- Osmansk okkupasjon | 1541 | ||||
- Den ungarske revolusjon | 1848 | ||||
- Ausgleich (kompromisset) | 1867 | ||||
- Trianon-traktaten | 1920 | ||||
- Folkerepublikken Ungarn oppretta | 1946 | ||||
Areal | |||||
- 1918 | 325 111 km² | ||||
Innbyggere | |||||
- 1711 est. | 3 000 000 | ||||
- 1790 est. | 8 000 000 | ||||
- 1910 est. | 18 264 533 | ||||
- 1940 est. | 14 679 573 | ||||
Valuta | Florentinus (1325), Daler | ||||
Middelalderens Ungarn var det nest største landet i Europa, kun Det tysk-romerske rike var større, og befolkningsmessig det tredje største landet. Kongedømmet Ungarn vokste frem i dagens vestlige Ungarn og Slovakia, og spredde seg siden til resten av det som i dag er Ungarn, Transilvania (i dagens Romania), dagens østlige Slovakia, Karpato-Ruthenia, Vojvodina (i dagens Serbia), Burgenland Østerrike, Slavonia (i dag Kroatia) og andre mindre områder i nærheten. Kongedømmet Kroatia (uten Slavonia) hadde selvstyre fra 1091 til 1868, underlagt Ungarns krone, og var i personalunion fra 1868 til 1918. Kongedømmet var bundet sammen med keiserdømmet Østerrike i en personalunion fra 1867 til 1918. Statsdannelsen ble kalt Østerrike-Ungarn, eller dobbeltmonarkiet.