Konservativ kristendom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konservativ kristendom, eller konservativ teologi, er en beskrivelse av kristne grupper eller individer som inntar et klassisk og tradisjonelt syn på kristne dogmer.
Konservativ kristendom begrenser seg ikke til enkelte denominasjoner (religiøse sammenslutninger og sekter) og forekommer i alle kristne kirkesamfunn.[trenger referanse] Som regel brukes termen[av hvem?] om evangelisk protestantisk kristendom, men er også vanlig innen andre kristne retninger som den romersk-katolske kirke og de ortodokse kirker.
Selv om mange teologisk konservative kristne[hvem?] ofte også er politisk konservative og verdikonservative, er det ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom disse to standpunktene.
I Norge har man hatt enkelte konflikter mellom konservative kristne og andre grupperinger i kirken. Dette har kommet frem for eksempel under den såkalte professorstriden på begynnelsen av 1900-tallet som nesten førte til regjeringskrise.[trenger referanse] Som en direkte følge av denne kom også dannelsen av Det teologiske menighetsfakultet i 1907.[trenger referanse]
Også den såkalte helvetesdebatten på 1950-tallet mellom konservative Ole Hallesby og liberale Kristian Schjelderup var et eksempel som viste en dyp splittelse mellom teologiske syn innenfor kirken.[trenger referanse]
I nyere tid har særlig homofilisaken ført til skille mellom konservative kristendom og andre kristendomsformer.[trenger referanse] Det samme kan sies om synet på Israel-Palestina-konflikten og sionismen. Kristenkonservative blir av motstandere[hvem?] av og til beskrevet som fundamentalistiske.