Louis-Ferdinand Céline
From Wikipedia, the free encyclopedia
Louis-Ferdinand Céline (født 27. mai 1894, død 1. juli 1961) var forfatternavnet til Louis Ferdinand Auguste Destouches, en fransk romanforfatter og lege. Navnet Céline var fornavnet til hans bestemor. Han er betraktet som en av de mest innflytelsesrike forfatterne på midten av 1900-tallet[9] ved å utvikle en ny skrivestil som moderniserte litteraturen i Frankrike og verden for øvrig, særlig Henry Miller og Norman Mailer ble preget. Céline brakte dagligspråket, l'argot, inn i en skriftlig form, med gatens skjellsord og forbannelser i sine beskrivelser av en fiendtlig verdens absurde tilstand.
Louis-Ferdinand Céline | |||
---|---|---|---|
Født | Louis-Ferdinand Destouches 27. mai 1894[1][2][3][4] Courbevoie | ||
Død | 1. juli 1961 (67 år) Meudon | ||
Beskjeftigelse | Romanforfatter, lege | ||
Utdannet ved | Université de Rennes | ||
Ektefelle | Édith Follet (1919–1926) Lucette Destouches (1935–1961) Elizabeth Craig (1926–1933)[5] | ||
Partner(e) | Lucienne Delforge | ||
Far | Fernand Destouches | ||
Nasjonalitet | Fransk | ||
Gravlagt | cimetière des Longs-Réages | ||
Språk | Fransk[6][7] | ||
Utmerkelser | Prix Renaudot (1932) (for: Journey to the End of the Night)[8] Croix de guerre 1914–1918 Médaille militaire | ||
Pseudonym | Louis-Ferdinand Céline | ||
Periode | Modernisme, ekspresjonisme, realisme | ||
Sjanger | Essay, roman, pamflett, skuespill, libretto | ||
Debut | Reisen til nattens ende | ||
Debuterte | 1931 | ||
Aktive år | 1931–1961 | ||
Notable verk | Journey to the End of the Night, Death on Credit, Castle to Castle, Trifles for a Massacre, Normance, North, Rigadoon, Fable for Another Time, Guignol's Band, Cannon-Fodder, Conversations with Professor Y, Mea Culpa, School for Corpses, Q3230976, Q3213660, Q21426767, Q21426771, Q21426750, Q3576699, Q21426770, Q21426731, Q21426745, Q21426729, Q21426764, Q21124999 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Romanene Reisen til nattens ende (1932) og Død på kredit (1936) var oppgjør med det borgerlige samfunnets selvtilfredshet, basert på hans egne erfaringer som soldat og fattiglege i Paris. Romanene har en ekstremrealistisk form, fjernt fra den akademiske franske tradisjonen med sitt rå gatespråk, uten hemninger i å framstille det ekle eller tabubelagte.[10]
Céline havnet på den antiintellektuelle høyresiden, skrev tre antisemittiske pamfletter på slutten av 1930-tallet, støttet Hitler og det nasjonalsosialistiske Tyskland, og fikk en dødsdom i rettsoppgjøret, men unnslapp ettersom han oppholdt seg i Danmark. I Frankrike ble han dømt in absentia for «nasjonalt uverdig opptreden», men fikk amnesti og kom først tilbake til hjemlandet i 1951, fortsatt uforsont med samfunnet.[11]