Hjemmel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjemmel kommer fra norrønt «heimild» og kommer av «heimr», som betyr hjem. Hjemmel angir at noe tilhører, hører hjemme i, noe.[1] Heimel betyr det samme som hjemmel og kan brukes både på bokmål og nynorsk.[2] Ordet hjemmel brukes om juridiske sammenhenger og kan brukes i tre betydninger.
Hjemmel kan for det første brukes i tingsretten om et rettslig grunnlag for en tinglig rettighet. Det kalles grunnbokshjemmel. For det andre brukes hjemmel generelt om en kilde til en påstand i rettslig sammenheng. For det tredje brukes hjemmel i jussen om at en bestemmelse har hjemmel i en rettskilde. Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand. I forvaltningsretten kalles dette legalitetsprinsippet.