Fluks
mål for samlet strøm av noe gjennom en tenkt flate, ev. per flate (definisjonene varierer med fag) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate. Begrepet brukes i fysikk og anvendt matematikk. Da benyttes ofte den greske bokstaven Φ for fluks som er en skalar størrelse.
I dagligtale kan man også høre at fluks blir benyttet til å angi hvor mange biler som passerer en bomstasjon i timen, hvor mange mennesker som hvert minutt går inn i en bygning og for andre, lignende situasjoner.
En strømning er karakterisert ved en viss størrelse og en bestemt retning i hvert punkt og beskrives derfor ved et vektorfelt. Kalles dette F, er fluksen gjennom en liten flate med areal dS
når man innfører flatevektoren d S = dS n hvor enhetsvektoren n står vinkelrett på flateelementet dS. Er dette en del av en større flate, kan fluksen gjennom hele flaten finnes ved integrasjon. Når vektorfeltet er konstant, blir fluksen gjennom en flate med areal S derfor Φ = F⋅S.[1]
Det er naturlig å kalle vektoren F for fluksvektoren. Størrelsen til denne blir noen ganger upresist omtalt som en fluks.
Begrepet fluks opptrådde først i fluiddynamikk for å beskrive transport av en viss mengde væske eller dens bevegelsesmengde. Herfra følger bildet av væskepartikler som flyter langs strømlinjer. Antall slike strømlinjer som passerer en gitt flate, er da et uttrykk for fluksen til væskestrømningen.
Dette bildet fra fluidmekanikken ble benyttet av Michael Faraday og James Maxwell til å beskrive elektromagnetiske felt ved deres feltlinjer. Da disse tilsvarer strømlinjene til en væske, kunne fluksbegrepet på en naturlig måte innføres i elektromagnetismen og har der en sentral betydning.
Magnetisk fluks måles i weber (Wb), mens magnetisk flukstetthet måles i tesla (T).[2]