Maurits Hansen
norsk forfatter, lærebokforfatter og pedagog / From Wikipedia, the free encyclopedia
Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer som skrev litteratur i mange ulike sjangre og er forfatteren av det som kan være verdens første detektivfortelling,[2] Mordet på maskinbygger Roolfsen (1839/1840).[f 1]
Maurits Hansen | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1794[1] Modum | ||
Død | 16. mars 1842[1] (47 år) Kongsberg | ||
Beskjeftigelse | Skribent, pedagog | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Oslo katedralskole | ||
Barn | Nikoline Sundt | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hansen innledet det selvstendige Norges første forfatterskap. Siden det ikke eksisterte noen norsk litteraturtradisjon før ham, måtte han finne sine litterære forbilder i den europeiske romantikken,[3] spesielt hos sir Walter Scott,[4][5] og ble slik en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur, og en banebryter for de kommende norske forfatterne.[2]
Mest kjent ble Hansen for sine noveller, hvorav flere kan karakteriseres som kriminalfortellinger. I sin diktning tok Hansen opp mange temaer som fremdeles er høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.
I sin egen levetid ble Maurits Hansen regnet som den fremste norske novellist og romanforfatter, og ble lest og verdsatt av en rekke av de senere norske forfatterne, som Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen, Jonas Lie, Henrik Ibsen, Arne Garborg og Sigrid Undset. Henrik Ibsen lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.[2]