Miniubåt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Miniubåter er små ubåter som enten er ubåter i miniatyr, eller formet som torpedoer med sadel, sitteplass eller førerhus.
Små ubåter har vært brukt som krigsverktøy fra annen verdenskrig av, da alle stormakter tok dem i bruk. Bemanningen har variert fra fire til to mann, avhengig av størrelse på farkosten. Dagens farkoster kan være bemannet med dykkere i froskemannslignende utstyr, men er oftest ubemannet og beregnet til større dyp enn en vil risikere dykkere på.
De første tegninger til det vi kan kalle miniubåter, dukket opp allerede i Napoleonskrigene, da Robert Fulton prøvde å selge ideen først til franskmennene, og siden til den britiske marine uten avsetning. En halvmodell finnes i dag på havna i Cherbourg.
Verdenskrigens miniubåter hadde begrenset rekkevidde, og var avhengig av å bli tauet til nær målet. De var utstyrt med framdrift, ekstra oppdriftsgass, styring opp, ned og sidelengs – og en sprengladining som måtte anbringes nær, helst på, målet for å virke. De var også utstyrt med klippeverktøy for å trenge gjennom torpedonett. De var mest beregnet på å dykke bare få meter under vannflaten.