Mirza Bashir-ud-Din Mahmood Ahmad
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad (urdu: مرزا بشیر الدین محمود احمد) (12. januar 1889–7. november 1965), var den andre kalifen (arabisk: خليفة المسيح الثاني, khalīfatul masīh al-thāni), lederen for verdensomspennende Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn og den eldste sønnen til Mirza Ghulam Ahmad fra hans andre kone, Nusrat Jahan Begum. Han ble valgt som den andre kalifen til Mirza Ghulam Ahmad på 14. mars 1914 i en alder av 25, dagen etter bortgangen av hans forgjenger Hakim Noor-ud-Din.[2]
Mirza Bashir-ud-Din Mahmood Kalifen til Messias Den utlovede Sønnen | |||
---|---|---|---|
Født | 12. januar 1889 Qadian, Punjab, British India | ||
Død | 7. november 1965 (76 år) Rabwah, Punjab, Pakistan | ||
Beskjeftigelse | Oversetter, spiritual teacher | ||
Ektefelle |
| ||
Mor | Nusrat Jahan Begum | ||
Barn | 23 | ||
Nasjonalitet | India (1950–) Britisk India (–1947) Unionen India (1947–1950) | ||
Gravlagt | Rabwah | ||
Annet navn | Mirza Bashir-ud-Din Mahmood Ahmad مرزا بشیر الدین محمود احمد [1] | ||
Signatur | |||
Valget av Mahmood Ahmad som den andre kalifen førte til en splittelse av trossamfunnet. En av partene avsto fra å inngå troskapspakten med ham på grunnlag av forskjell i forståelsen av teologi og etterfølgerskap; og hadde nok også opphav i personligetskonflikter. Han ledet Ahmadiyya-retningen i islam i mer enn et halvt århundre og er kjent for å ha etablert nesten hele den organisatoriske strukturen til trossamfunnet. Dette inkluderer grunnleggelse av fem hjelpeorganisasjoner, formell etablering av Majlis al-Shura (Rådgivende organ), konsolidering og formalisering av trossamfunnets finansielle systemet og å lede omfattende misjonsaktivitet utover det indiske subkontinentet. Han er også kjent for sin eksegese av Koranen bestående av ti bind, kalt Tafsīr-e-Kabīr. Som en velkjent taler var Mahmood Ahmad også en politisk aktiv figur, spesielt før delingen av India. Han var en av de som var med på å grunnlegge All India Kashmir Committee og ble også den første presidenten for denne komiteen. Komiteen ble dannet for å etablere og sikre sivile rettigheter for muslimene i Kashmir. Etterfulgt av delingen av India og etableringen av Pakistan sørget han for en trygg utvandring av ahmadimuslimer fra Qadian til den nye staten, og oppbygging av en ny tettsted på på et tørt og fjellaktig landområde kjøpt av trossamfunnet i 1948. Denne byen, kalt Rabwah, ble nå det administrative hovedkvarterer for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. En 26 bindssamling av hans verker kalt Anwārul Uloom inneholder over 800 skrifter og foredrag. I tillegg til disse er flere tusen prekener.[3] Mahmood Ahmad blir betraktet av Ahmadiyya muslimsk trossamfunn som Musleh Ma'ood (Den utlovede Reformatoren) og "Den utlovede Sønnen" som Mirza Ghulam Ahmad forutsa at Gud vil skjenke ham.[4]