Gjøvikbanen
norske jernbanestrekninger / From Wikipedia, the free encyclopedia
Gjøvikbanen er jernbanen mellom Oslo og Gjøvik. Banen ble opprinnelig kalt Nordbanen, som ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Christiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.[1]) Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt.
Gjøvikbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | I hovedsak enkeltsporet jernbane | ||
Status | I drift | ||
Utgangsstasjon | Oslo S | ||
Endestasjon | Gjøvik stasjon | ||
Drift | |||
Åpnet | 1902 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy Gjøvikbanen, CargoNet og TÅGAB til Roa | ||
Type trafikk | Persontrafikk, godstog | ||
Teknisk | |||
Lengde | 123,83 km | ||
Lengde dobbeltspor | 3,85 km | ||
Høyeste hastighet | 100 km/t - Plusshastighet 130 km/t | ||
Krysningsspor | 17 | ||
Broer | 75 | ||
Tunneler | 7 | ||
Planoverganger | 13 | ||
Etter krigen var det damplokomotiver av type 26, 30, 31 og 63 som ble brukt på banen. Etter elektrifiseringen til Jaren 01. februar 1961 og fram til Gjøvik 21. august 1963, ble type El 11 benyttet i de fleste togene. I 1990-årene ble El 17 og El 18 brukt. Senere kom også type 70 og type 69. Siden 9. september 2017 benyttes en blanding av type 69 og type 75.[2]
Jernbanestrekningen var den første jernbanestrekningen i Norge med kun tog dekorert i de nye VY-fargene[3].