Obsidian
From Wikipedia, the free encyclopedia
Obsidian er naturlig forekommende glass i form av naturlig bergart, ofte dannet ved rask nedkjøling av ryolitt. Det har hardhetsgrad opp til 5,5, og ble i steinalderen og fram til og med neolitikum i Midtøsten brukt som verktøyemne og byttemiddel for produksjon av redskaper. Også på det amerikanske kontinentet har obsidian vært benyttet på samme måte.
Obsidian er ikke krystallinsk, men regnes som et mineral skapt gjennom metamorf omdannelse av lava og andre stoffer. Det inneholder stort sett SiO2 (silisiumdioksid), og finnes vanligvis som resultat av vulkansk aktivitet sammen med vulkansk omformede mineraler. På grunn av den manglende krystalliseringen kan obsidian splittes i tynne blader, og bruken har variert fra tynne prosjektilhoder i steinalderen via «barberhøvler» til medisinske skalpellblad i moderne tid.