Ofring
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ofring (norrønt offr) er en religiøs handling som består i å gi en gave til en gud eller overnaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake. Likevel blir offerhandlinger, naturlig nok, ofte utført i håp om at guden eller den overnaturlige makten derved skal bli blidgjort slik at man likevel i praksis faktisk får noe igjen for det man har gitt bort. Ofring er kjent fra kulturer og religioner over hele verden.
En ofring kan utføres av privatpersoner alene, men utføres som oftest av spesialister (for eksempel prester) på vegne av et helt samfunn eller en menighet. Ofring skjer som regel på bestemte steder, enten i friluft eller i religiøse bygninger (for eksempel templer).
Man ofret for å beskytte mot sykdom, farer, god avling, fruktbarhet og for å skape samhørighet.
Menneskeofring har forekommet i visse kulturer og religioner. For eksempel ofret aztekerne mennesker til solguden Huitzilopochtli som en del av deres religiøse praksis.