Pakistans flagg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pakistans flagg består av en flaggduk som er delt i et hvitt felt ved stangen og et grønt felt i den frie enden. Forholdet mellom de to feltene er 1:3. I det grønne feltet er det plassert en halvmåne og en stjerne, begge i hvitt. Den grønne fargen viser til Pakistans hovedreligion islam, mens det hvite feltet representerer landets minoriteter. Halvmånen og stjernen er også et symbol for islam og stammer som sådan opprinnelig fra Tyrkias flagg. I Pakistans flagg symboliserer dessuten halvmånen framskritt og stjernen kunnskap. Nasjonalflagget er i forholdet 2:3. Det ble innført 17. august 1947. Ofte angis partilederen, frigjøringslederen og nasjonalhelten Mohammed Ali Jinnah som flaggets opphavsmann, men det skal likevel ha blitt tegnet av en annen, Ameer-ud-din Khidwai.
Opphavet til nasjonalflagget er flagget for All India Muslim League, det politiske partiet som drev fram atskillelsen fra India og selvstendighet for Pakistan. Dette flagget var grønt med hvit halvmåne og stjerne. Det ble vedtatt innført som partiflagg 30. desember 1906.