Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers
From Wikipedia, the free encyclopedia
Prajñāpāramitāsūtraen i 100 000 vers (devanāgarī: शतसाहस्रिकाप्रज्ञापारमिता, sanskrit: śatasāhasrikāprajñāpāramitāsūtra, tibetansk: ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་སྟོང་ཕྲག་བརྒྱ་པ, wylie: shes rab kyi pha rol tu phyin pa stong phrag brgya pa, kinesisk: 初會, pinyin: chū hùi) er en mahāyānasūtra, en hellig tekst innenfor mahāyānabuddhismen. Den er den største av alle mahāyānatekstene, og er en del av den omfattende litteraturen som kalles prajñāpāramitā. Noen ganger brukes den upresise benevnelsen «den store prajñāpāramitāsūtraen».
Utgaven på 100 000 vers er bevart på sanskrit, og i oversettelser til tibetansk, kinesisk og mongolsk, hvorav den eldste er fra år 663 e.Kr. I tillegg finnes en eksegetisk tradisjon som omfatter kommentarer av indiske, tibetanske, sentralasiatiske og kinesiske forfattere.
Prajñāpāramitā er sanskrit og oversettes gjerne med «visdommens perfeksjon». En mer ordrett oversettelse er «visdommen (prajñā) som har trengt hinsides eller transcendert (pāramitā) verdens lidelse». Dette er et teknisk begrep som står sentralt i buddhismens ontologiske lære om «tomheten» (śūnyatā). Det er også den sjette av de seks pāramitās i mahāyānabuddhismen.
Prajñāpāramitā er også navnet på en bodhisattva eller «kommende Buddha», som personifiserer denne visdommen. I Kina er hun kjent som Guānyīn. Som en kvinnelig frelseskikkelse eller symbol på moderlighet, spiller hun en sentral rolle i retningen Det rene land.