Røyksvakt krutt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Røyksvakt- eller (konservativt) røksvakt krutt er en fellesbetegnelse på forskjellige typer drivmiddel for prosjektiler fra skytevåpen som ikke benytter trekull med salpeter som oksidasjonsmiddel. Navnet kommer av at de i motsetning til svartkrutt ikke avgir store mengder røyk og sot. Røyksvakt krutt ble utviklet på slutten av 1870-tallet og er i dag nesten enerådende til skytevåpen, mens svartkrutt fortsatt benyttes til fyrverkeri og annen pyroteknikk.
I motsetning til svartkrutt er de fleste former for røyksvakt krutt ikke direkte eksplosivt. Et av unntakene er korditt, som er et laveksplosiv.[1]