Raetia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Raetia var et landområde i Alpene som ble erobret av romerne under Augustus og gjort til en provins. Området omfattet deler av det som i dag er østlige Sveits, vestlige Østerrike, sørlige Tyskland og nordlige Italia. Hovedstaden var Augsburg (latin: Augusta Vindelicorum). Raetia var oppkalt etter reterne, men var bebodd av flere folk, blant annet keltiske stammer.
Raetias grense mot de germanske områdene i nord var først Donau, men ble senere forskjøvet nordover til limes (grensen). Vestgrensen mot Gallia Belgica (senere Germania Superior) forløp omtrent fra Bodensjøens vestside til Oberalppasset i Glarus-Alpene. Lengst i sørvest grenset Raetia mot Vallis Poeninae, og grensen gikk her omtrent fra Furkapasset til Simplonpasset. Grensen mot Italia (Gallia Transpadana og Venetia et Histria) i sør gikk først rett østover fra Simplonpasset, deretter over Splügen-, Maloja- og Berninapasset samt Ortler-Alpene. Zillertal og Inn utgjorde østgrensen mot Noricum. Østgrensen var dermed sammenfallende med et gammelt skille fra tidlig jernalderen, mellom den vestlige og den østlige kulturkretsen til Hallstatt-kulturen.