Saccopastorekraniene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Saccopastorekraniene er to kranier av homo neanderthalensis. De ble oppdaget i april 1929 og sommeren 1935 langs dalføret til elven Aniene, en tilførselselv til elven Tiber, nord for Roma i Italia.
Saccopastirekraniene Rødliste ver 3.1 EX — Utryddet | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Homo neanderthalensis George Sergi, Breuil, Blanc, 1929, 1936 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Primater | ||
Overfamilie | Menneskeaper | ||
Familie | Store aper | ||
Slekt | Menneskeslekten | ||
Økologi | |||
Habitat: | Middelhavsområdet | ||
Utbredelse: | Appenninerhalvøya | ||
Kraniene ble oppdaget i et grus- og sandtak innenfor et steinbrudd som etter hvert ble erstattet av boligområder. Funnstedet er i dag en del av den østlige ringveien i Roma. De to kraniene befant seg på en liten klippe omkring 5 meter over elven. Funnstedet ble kalt Saccopastore, og kraniene fikk sitt navn etter dem.
Kraniene er 250 000 år gamle og er de eldste kjente fossiler av neandertalere i Italia.
Kraniene tilhører underkategorien tidlige neandertalere eller neandertalere av den sørlige typen. De er morfologisk forskjellige fra klassiske («würmianske») neandertalere såvel som arkaiske neandertalere.