Samboerskap
From Wikipedia, the free encyclopedia
Samboerskap er ugift samliv i ekteskapslignende former mellom to myndige personer. Det er i dag ingen generell definisjon i det norske lovverket av hva en «samboer» er, men for arv/uskifte er dette nå definert i arveloven § 28a på følgende måte: «Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold.»[1]
Blant personer mellom 16 og 79 år i Norge lever 67 prosent i samliv, dvs. to av tre. Av disse lever hvert fjerde par som samboere og tre av fire par som gifte. (pr. 2011).[2] Blant alle, om man lever i samliv eller ikke, er samboerandelen på 18 prosent og ekteskap utgjør 49 prosent.[2]
Begrepet «samboer» ble introdusert i norsk språk på slutten av 1970-tallet, og fortrengte andre benevnelser som «samvittighetsekteskap», «avtalt samliv» «papirløse ekteskap» og «samliv uten vigsel» på begynnelsen av 1980-tallet. Ordet samboerforhold kom senere, mens begrepet samboerskap først ble vanlig på 1990-tallet.[3][4]