Sinaihalvøya
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sinaihalvøya, eller kun Sinai (arabisk: سِينَاء, egyptisk arabisk: سينا, koptisk: Ⲥⲓⲛⲁ) er ei trekantet halvøy mellom Middelhavet i nord og Rødehavet i sør. Den ligger i Egypt, og den eneste delen av landet som ligger i Asia og er således en landbro mellom Asia og Afrika. Landgrensene er Suez-kanalen og Suezbukten i vest og grensen til Gazastripen, Israel og Akababukten i øst. I Sørvest-Asia kalles halvøya blant annet for «Vest-Asia».[1] Sinai har et landareal på rundt 60 000 km² som utgjør 6,8 prosent av Egypts totale areal.[2] og en befolkning på omtrent 600 000 mennesker.[3] Administrativt er det store flertallet av området på Sinai-halvøya delt inn i to guvernører: Sør-Sinai-guvernementet og Nord-Sinai-guvernementet. Tre andre guvernementer spenner over Suezkanalen, og krysser inn i det afrikanske Egypt: Suez-guvernementet på den sørlige enden av Suezkanalen, Ismailia-guvernementet i sentrum og Port Said-guvernementet i nord.
Sinaihalvøya | |||
---|---|---|---|
Land | Egypt | ||
Areal | 60 000 km² | ||
Befolkning | 597 000 (2013) | ||
Bef.tetthet | 9,95 innb./km² | ||
Sinaihalvøya 29°30′00″N 33°50′00″Ø | |||
I antikken i romersk tid var regionen kjent som Arabia Petraea. Halvøya fikk navnet Sinai i moderne tid på grunn av antagelsen om at et fjell nær Katarinaklosteret (det offisielt fulle navnet er «Det hellige kloster av det gudbesøkte fjellet Sinai», gresk Ιερά Μονή Θεοβαδίστου Όρους Σινά) er det bibelske Sinaifjellet (hebraisk: הַר סִינַי, Har Sīnay), omtalt som fjellet hvor de ti bud ble gitt til Moses av Jahve (Gud), i henhold til Andre Mosebok i den hebraiske bibelen (Det nye testamente).[4][5] Sinaifjellet er et av de mest religiøst betydningsfulle stedene i abrahamittiske trosretningene.
Sinaihalvøya har vært en del av Egypt fra 1. egyptiske dynasti i oldtidens Egypt (ca. 3100 f.Kr.). Dette står i sterk kontrast til regionen nord for den, Levanten (dagens territorier Syria, Libanon, Jordan, Israel og Palestina), som, hovedsakelig på grunn av sin strategiske geopolitiske plassering og kulturelle konvergenser, historisk sett har vært sentrum for konflikt mellom Egypt og ulike oldtidsstater i Mesopotamia og Anatolia. I perioder med utenlandsk okkupasjon var Sinai, som resten av Egypt, også okkupert og kontrollert av fremmede imperier, i nyere historie av Det osmanske riket (1517–1867) og Storbritannia (1882–1956). Israel invaderte og okkuperte Sinai under Suezkrisen (kjent i Egypt som «trepartsaggresjonen» på grunn av det samtidige koordinerte angrepet fra Storbritannia, Frankrike og Israel) i 1956, og under seksdagerskrigen i 1967. Den 6. oktober 1973 startet Egypt Jom kippur-krigen for å gjenerobre halvøya, noe som ikke lyktes. I 1982, som et resultat av fredsavtalen mellom Egypt og Israel fra 1979, trakk Israel seg fra hele Sinaihalvøya bortsett fra det omstridte territoriet Taba, som uansett ble gitt tilbake etter en kjennelse av en voldgiftskommisjon i 1989.
I dag har Sinai blitt et turistmål på grunn av dets naturlige omgivelser, rike korallrev og bibelsk historie.