Nederlands vannforsvarslinjer
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nederlands vannforsvarslinjer, tidligere Amsterdams forsvarslinjer, er et verdensarvsted i Nederland bestående av forsvarsanlegg som utnytter vann til forsvarsformål. Forsvarslinjen rundt Amsterdam, oppført som verdensarv i 1996, ble anlagt mellom 1883 og 1920 og var basert på prinsippet om å kontrollere vannet til forsvarsformål gjennom en forsvarslinje av 45 fort, kanaler, sluser og med muligheten for å oversvømme områder for å forhindre framrykking. Grensene for verdensarvstedet ble revidert i 2021 og oppføringsnavnet ble samtidig endret. Verdensarvområdet ble utvidet med den nye nederlandske vannforsvarslinjen og det ble gjort mindre justeringer i form av tillegg og reduksjoner.[1]
Nederlands vannforsvarslinjer | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Nederland | ||
Sted | Noord-Holland | ||
Innskrevet | 1996/2021 | ||
Kriterium | KULTUR II, IV, V | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 759 |
Amsterdams forsvarslinje (nederlandsk: Stelling van Amsterdam) er en 135 km lang ring av festningsverk rundt Amsterdam. Det består av 42 fort som ligger mellom 10 og 15 kilometer fra sentrum, samt lavland som enkelt kan oversvømmes i krigstid. Oversvømmingen ble beregnet for å gi en dybde på omtrent 30 cm, ikke nok for å kunne bruke båter. Alle bygninger innen 1 km fra forsvarslinjen måtte være bygget av tre, slik at de kunne brennes og hinderet fjernes.
Amsterdams forsvarslinje ble konstruert mellom 1880 og 1920. Oppfinnelsen av flymaskiner og stridsvogner gjorde fortene foreldet i det øyeblikket de stod ferdige. Mange av fortene er nå under kontroll av byråd og naturavdelingen, og kan besøkes.