Sufisme
indre, mytisk dimensjon av islam / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sufisme, eller taṣawwuf (Arabisk: الْتَّصَوُّف; personlig substantiv: صُوفِيّ ṣūfiyy / ṣūfī, مُتَصَوّف mutaṣawwuf), er mystisistisk retning innen islam som også omtales som«de indre dimensjonene av islam» eller «mystikkens fenomen i islam». Sufismen har blitt karakterisert som «verdier, rituell praksis og læresetninger som ble etablert på den tid da Allah gjorde levemåten til muslimene fullkommen», det vil si ved den islamske tros tilblivelse. Sufismens tilhengere mener at den «representerer det grunnleggende og ytterst viktigste og sentrale» i islam.[trenger referanse] De som praktiserer tasawwuf, blir kalt «sufis» (arabisk flertall: صُوفِيَّة ṣūfiyyah; صُوفِيُّون ṣūfiyyūn; مُتَصَوُّفََة mutaṣawwufah; مُتَصَوُّفُون mutaṣawwufūn).
Historisk sett har sufiene tilhørt til flere ṭuruq («retninger»). En sufi er en wali («Allahs venn») som har forbindelse til en rekke kjeder av andre walis («Allahs venner») som når helt opp til muslimenes profet, Muhammed. De som følger disse Allahs venner og dem selv møter sammen i åndelige sammenkomster (majalis), som kalles zawiyas, khanqahs eller tekke. De strever etter å oppnå tilstanden ihsan («fullkommen tilbedelse»), som forklart i en hadith: «Ihsan er å tilbe Allah som om du ser Ham; hvis du ikke klarer å merke at du ser Ham, så merk at Han kan sannelig se deg.» Den åndelige lederen Rumi sa: «Sufiene holder seg fast til Muhammed, som Abu Bakr.» Sufiene anser Muhammed som al-Insān al-Kāmil, den primære fullkomne personligheten som er et eksempel på Allahs moral, og anser ham som deres leder og primære spirituelle veileder.