Sumer
sivilisasjon i dagens Irak / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land»[1][2]) var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.
Sumer var et oldtidsrike som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, midt i den såkalte «sivilisasjonens vugge», og er en av de eldste kulturene som er kjent. Selv om de tidligste historiske nedtegnelsene i regionen ikke går lengre tilbake enn til rundt 2500 f.Kr., har moderne historikere fastslått at Sumer først ble bosatt en gang mellom rundt 4500 og 4000 f.Kr. av et ikke-semittisk folk som muligens ikke snakket sumerisk språk (stedsnavn på byer, elver, basisord og lignende fungerer som bevis).[3] Dette første, førhistoriske folket er i dag kalt for «ureufratere» eller «ubaidere», og det er teoretisert at de har utviklet seg fra Samarrakulturen i nordlige Mesopotamia.[4][5][6][7] Dette urfolket var den første siviliserte eller kultiverte makten i Sumer. De drenerte myrene for jordbruk, utviklet handel, og etablerte industrier, inkludert veving, lærarbeid, metallarbeid, murerhåndverk, og keramikk.[8]
Den sumerske sivilisasjonen tok form i Urukperioden (3000-tallet f.Kr.), fortsatte inn i Jemdat Nasr og de tidlige dynastiske periodene. Kulturen ble erobret av semittisktalende konger fra Det akkadiske rike en gang rundt 2270 f.Kr. (kort kronologi). Innfødt sumersk styre oppsto på nytt med i Urs tredje dynasti på 2000- til 1900-tallet f.Kr. og varte i om lag hundre år. Byene i Sumer var de første sivilisasjonene som praktiserte intensivt jordbruk året rundt, kanskje allerede fra rundt 5000 f.Kr. som viser tegn på bruk av grunnleggende jordbruksteknikker, inkludert omfattende kultivering av land i stor skala, monoavling,[9] organisert irrigasjon (vanning), og bruk av spesialisert arbeidskraft. Overskuddet av lagret mat skapt av denne økonomien førte til at befolkningen ble boende på et sted framfor å migrere etter avlingen og beitemarker. Det gjorde det også mulig å opprettholde en større befolkningstetthet. I Sumer ble det tidlig utviklet et skriftsystem, det begynte med en form for urskrift på midten av 3000-tallet f.Kr. og utviklet seg til et reelt skriftsystem på 2000-tallet f.Kr. (Jemdet Nasr-perioden).