Sørsemittiske språk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sørsemittiske språk er etter mange språkforskeres klassifisering en gruppe av semittiske språk som omfatter sørarabiske språk og etiopiske språk, i tillegg til de utdødde språkene i gruppen gamle sørarabiske språk. Sørsemittisk utgjør i større sammenheng en gren av den større afroasiatiske språkfamilien, som finnes i nordlige og østlige Afrika og Vest-Asia.
Sørsemittiske språk | |||
---|---|---|---|
Region | Jemen, Oman, Etiopia, Eritrea | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Afroasiatisk Semittisk Vestsemittisk Sørsemittiske språk | ||
Språkkoder | |||
Glottolog | Ingen |
Disse språkenes opprinnelsessted («hjemland») har vært gjenstand for mange diskusjoner. Mange språkforskere har tenkt seg at de kan ha vært talt av en gruppe mennesker i helt sør på Den arabiske halvøy som flyttet inn i Afrika, men i dag ser man på det som usikkert.[1] For øvrig har det også blitt teoretisert at semittiske språk i sin helhet oppstod i Etiopia.[2] Men dette regnes også i dag for usikkert.
En forskningsstudie fra 2009 basert på en bayesiansk modell for å beregne språkendring konkluderte med at synspunkt sørlige Arabia er mer sannsynlig.[3] Denne statistiske analysen kunne ikke estimere når eller hvor det opprinnelige opphavet til alle semittiske språk divergerte (spriket) fra afroasiatisk, men den antydet at divergensen mellom øst-, sentral- og sørsemittiske grener skjedde i Levanten.[3] I følge en teori som har fått en del oppslutning, stammer semittisk fra en avlegger av et enda tidligere språk i Nord-Afrika, og ørkenspredning fikk noen av talerne til å migrere i løpet av 3000-tallet f.Kr. inn i det som nå er Etiopia, andre nordvestover til Vest-Asia.[4]