Theravāda
From Wikipedia, the free encyclopedia
Theravāda: "De eldstes lære" - er den eldste retningen innenfor buddhismen som fortsatt praktiseres i dag, og anses og ha sprunget ut fra Anuradhapura (tidligere hovedstad på Sri Lanka) rundt 300 år f.kr. Retningen anses i stor grad etablert av Arahanten Mahinda, som skal ha vært en fullt oppvåknet bhikkhu som kom til øyen fra fastlands-India og var en av flere sønner av den Indiske kong Ashoka. Theravada skolen anser Palikanoen (Tipitaka) som den mest autentiske skriftlige kilden til Buddhas opprinnelige lære, men minst like viktig er den ubrutte linjen av bhikkhuer (fullt ordinerte munker) som har fortsatt praktiseringen av Buddhas lære slik han underviste den for snart 2600 år siden. Nonneordenen (bhikkhuni-ordenen) innenfor theravadaskolen ble angivelig brutt og døde derfor ut, selv om det i dag finnes andre ordinasjonsmuligheter for kvinner. Buddha etablerte ulike regelverk (Vinaya) for munke- og nonneordnene, men kvinner og menn er likestilte innenfor buddhismen. Det er mulig for både lekfolk, munker og nonner å oppnå full oppvåkning, selv om enkelte grener innenfor buddhismen som helhet betviler dette. Dette har medført at enkelte nyere skolers meditasjonspraksis og fokus på å utvikle "jhana" (mentale absorpsjonstilstander) har mistet vesentlig fokus av den opprinnelige viktigheten Buddha gav dette.