Undersjøisk tunnel
tunnel som går under sjøen / From Wikipedia, the free encyclopedia
En undersjøisk tunnel er en tunnel som går under havet, ei elv eller en innsjø. Betegnelsen «undersjøisk» blir også noen ganger brukt om tunneler som går dypere enn havnivået, selv om tunnelene ikke krysser vann.
Undersjøiske tunneler er ofte billigere å bygge enn bruer, så lenge vanndybden ikke er for stor. Undersjøiske tunneler blir også ofte valgt der en anser at bruer vil skjemme landskapet eller være uhensiktsmessig på andre måter. Undersjøiske tunneler blir også bygd for å erstatte eksisterende fergesamband, og for å ha konkurranse med eksisterende bru, som f.eks. Tromsøysundtunnelen. Krav til seilingshøyde er ett av momentene som kan gjøre at tunnel blir valgt framfor bru. Noen steder velges også en kombinasjon av bru og undersjøisk tunnel. Eksempler på dette er fastlandssambandet mellom Giske kommune og Ålesund, Øresundsforbindelsen mellom Danmark og Sverige, og Chesapeake Bay Bridge-Tunnel i USA.
Den vanligste måten å bygge undersjøiske tunneler på, er å bore/sprenge tunnelløpet fra hver side, slik tunneler i fjell blir bygd på land. Der vanndybden er liten og grunnforholdene egner seg, kan undersjøiske tunneler også bygges som store metallrør som graves ned i havbunnen/elvebunnen og sveises sammen til en tunnel. Slike senketunneler kan også bestå av betongelementer. Norges første senketunnel er Bjørvikatunnelen i Oslo, som ble ferdig i 2010.
Undersjøiske tunneler setter ekstra krav til tetting og sikkerhet mot vanninntrengning. Undersjøiske tunneler som blir boret og sprengt blir gjerne utstyrt med kraftige pumper som suger opp vann som siver inn i tunnelen. De blir også bygd med et stort vannreservoar under den dypeste delen av tunnelen, slik at vann som siver inn vil samle seg i reservoaret og ikke fylle selve tunnelen, hvis vannet ikke kan pumpes ut fort nok. Undersjøiske tunneler er vanligvis svært sikre, og det har kun skjedd et fåtall ganger at vann har trengt inn i slike tunneler i store og ukontrollerbare mengder.
Jernbanetunneler har klare begrensninger for hvor stor stigning de kan ha. Veitunneler kan imidlertid ha større stigning. Norske undersjøiske tunneler har stigning på opptil 10 %. Sikkerhetsregler som EU innførte i 2005 setter imidlertid en grense på 5 % stigning for nye tunneler. Hvis disse reglene hadde gjeldt for Oslofjordtunnelen på 7,4 km, ville tunnelen ha blitt ca. 1,6 km lenger, og kostet rundt 150 millioner kroner mer.
De fleste norske undersjøiske tunneler har ett løp med ett kjørefelt i hver retning. Noen undersjøiske tunneler har imidlertid et ekstra kjørefelt ved bratte stigninger. I utenlandske undersjøiske tunneler med større trafikk er det mer vanlig med separate løp for hver kjøreretning.