Økologisk landbruk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Økologisk landbruk er en driftsform for landbruket hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke kunstig gjødsel og syntetiske plantevernmidler, og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og biotoper som dekkes av den vitenskapelige disiplinen økologi.
Antall gårdsbruk og dyrket areal i Norge som drives etter prinsippene for økologisk landbruk har minket med ca 18 % i løpet av 2010-tallet.[1] Per 2019 var 1850 av de 39 000 gårdsbruk i Norge denne driftsformen. Arealmessig utgjør det 410 000 daa ferdig omlagt jord (ca. 40 000 lå per 2019 i karens, dvs omlegging). Av Norges ca. 10 000 000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 4,2 %.[2] Regjeringen har satt som mål at 15 % av produksjon og forbruket skal være økologisk innen 2020.[3]
Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for naturmiljøet er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.[4] Ifølge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av miljøgifter mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.[5][6] Ifølge en kunnskapsoppsummering av Livsmedelsverket er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.[7][8]