Sirkus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sirkus, som i somme samanhengar vert skrive cirkus eller circus, er ei nemning som vert nytta om omreisande truppar som underheld og morar eit betalande publikum ved å syne fram meir eller mindre halsbrekkande, risikable, eller imponerande kunstar på ein sirkelforma framsyningsplass som vert kalla manesje. I denne tydinga har omgrepet sirkus vore nytta sidan slutten av 1700-talet, i Noreg frå siste halvparten av 1800-talet.
Sirkus, eigenleg skrive circus, er dessutan eit latinsk omgrep som vart nytta i Romarriket om ein type friluftsinnretningar med publikumsplassar på tribunar bygd opp i høgder ikring ei meir eller mindre oval- eller langstrekt sirkelforma køyrebane, ein arena. Her gjekk det føre seg kappkøyring med hest, ludi cirsenses, men òg opptog og dessutan slåstkampar på livet laus av det slaget som i dei tidene vart sett på som særs god folkeforlysting. Det fanst slike circus i dei fleste av dei større byane i Romarriket; i sjølve Roma, mellom Palatin og Aventin, låg det mest vidgjetne av dei alle, circus maximus, som ofte berre vart kalla circus, bygd under Tarquinius Priscus, «Romas femte konge»[1](616-578 før vår tidsrekning (før Kr.f.)).