Andrej Amalrik
russisk skribent / From Wikipedia, the free encyclopedia
Andrej Aleksejevitsj Amalrik (russisk Андрей Алексеевич Амальрик, født 12. mai 1938 i Moskva, død 12. november 1980 ved Guadalajara) var en russisk forfatter og sosiolog.
Andrej Amalrik | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mai 1938[1][2][3][4] Moskva | ||
Død | 12. nov. 1980[2][5][6][7] (42 år) Guadalajara[7] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, journalist, kommentator, dissident, historiker, menneskerettsaktivist | ||
Utdannet ved | MSU Faculty of History (–1963) (avslutningsårsak: Relegasjon)[8] | ||
Ektefelle | Q124867246 | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården[7] | ||
Signatur | |||
I 1963 ble han utvist fra universitetet i Moskva pga. en uortodoks fremstilling av den tidlige norrøne innflytelse i Russland, og to år senere ble han sendt til Sibir etter å ha utgitt satiriske skuespill illegalt (som samizdat). Etter hjemkomsten utga han 1967 på samme måte En ufrivillig reise til Sibir, hvor han skildrer den skjebne som rammer politisk opposisjonelle i Sovjetunionen, og 1968 skriftet Vil Sovjet overleve 1984?, hvor han spår sovjetdiktaturets endelige fall etter en krig med Kina. Begge disse bøkene utkom i den vestlige verden og vakte stor oppsikt, og oktober 1970 ble Amalrik dømt til tre års straffarbeid for utbredelse av «løgnaktig materiale til skade for Sovjetstaten». Etter senere å være forvist til Magadan, vendte han tilbake til Moskva, men ble i juli 1975 beordret til forlate byen. Han avslo å søke om visum til Israel, da han ikke var jøde og hans kone var muslim, men i juli 1976 fikk han utreisetillatelse til Vest-Europa, og forlot SSSR.