Arvid Storsveen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arvid Kristian Storsveen (født 9. juli 1915 i Aker, død 27. april 1943 i Oslo) var en norsk sivilingeniør og motstandsleder under andre verdenskrig.
Arvid Storsveen | |||
---|---|---|---|
Født | 9. juli 1915[1] | ||
Død | 27. apr. 1943[1] (27 år) | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Utdannet ved | Berg videregående skole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Utmerkelser | Krigskorset |
Storsveen tok ingeniørvåpenets befalsskole og studerte deretter ved Norges tekniske høyskole i Trondheim. Under felttoget i Norge i 1940 deltok han i kampene på Ringerike ved Ingeniørregimentet (INGR) som fenrik og troppsjef i 2. Pionerkompani (Pikp 2).[2] Etter kapitulasjonen engasjerte han seg raskt i motstandsarbeid.
Storsveen startet etterretningsvirksomhet, som etter hvert ble slått sammen med XU. Da lederne i XU måtte flykte høsten 1941, ble Storsveen ny leder for organisasjonen. I juli 1942 måtte han selv flykte til Sverige og ledet så organisasjonen derfra, med Øistein Strømnæs som leder i Oslo. Under et besøk i Oslo 1943 gikk Storsveen i en felle og ble skutt og drept av Gestapo. Tyskerne fant imidlertid aldri ut hvem de hadde drept; Storsveen hadde falske papirer, og for XUs videre eksistens var det et hell i tragedien.