Bergensbanen
norske jernbanestrekninger / From Wikipedia, the free encyclopedia
Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.
Bergensbanen | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | enkeltsporet, elektrifisert bane | ||
Utgangsstasjon | Roa stasjon | ||
Endestasjon | Bergen stasjon | ||
Antall stasjoner | 17 | ||
Drift | |||
Åpnet | 1883–1909 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy, CargoNet, BLS Rail | ||
Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
Materielltyper | El 18, El 14, El 16, CE 119, Rc4, BR 187, Rc3 | ||
Teknisk | |||
Sporvidde | 1435 mm (4' 8 1/2") | ||
Lengde | Oslo - Bergen om Drammen: 482,2 km[1] | ||
Lengde dobbeltspor | 9,1 km Åpnet 1.mai 2024 | ||
Høyeste hastighet | Haugastøl–Hallingskeid 160 øvrige strekninger 130 km/t | ||
Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Christiania og Bergen over Drammen og Nesttun.[2] Kong Haakon foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909.[2][3] Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883, og ble ombygd til normalspor i 1904.[2]
I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen.[4] Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen.[4] Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909.[4] Den følger Hallingdal opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen.[4] Det er omkring 200 tunneler på strekningen. Finsetunnelen på 10,3 km er den lengste på selve Bergensbanen, men toget Oslo-Bergen kjører gjennom Lieråstunnelen som er 10,7 km lang. [5]
Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.[4]