Carl I. Hagen
norsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Ivar Hagen (født 1944) er en norsk politiker (FrP). Han var Fremskrittspartiets formann[lower-alpha 1] fra 1978 til 2006 og bygde opp partiet fra å ha falt ut av Stortinget til å bli et av landets største opposisjonspartier.
Carl I. Hagen | |||
---|---|---|---|
Født | Carl Ivar Hagen 6. mai 1944[1][2][3] (80 år) Oslo (Norge)[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | University of Sunderland | ||
Ektefelle | Eli Hagen (1983–)[4] | ||
Far | Ragnar Hagen | ||
Søsken | Jorunn Bjørgum | ||
Parti | Fremskrittspartiet (ukjent–1974)[1] Reformpartiet (1974–1975) Fremskrittspartiet (1975–)[5] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Unge Høyre (ukjent–1973)[6] | ||
Fremskrittspartiets formann | |||
1978–2006 | |||
Forgjenger | Arve Lønnum | ||
Etterfølger | Siv Jensen | ||
Fremskrittspartiets parlamentariske leder | |||
1981–2005 | |||
Etterfølger | Siv Jensen | ||
Stortingsrepresentant | |||
1974–1977, 1981–2009, 2021–2025 | |||
Valgkrets | Oslo og Oppland | ||
Etter å ha arbeidet som næringslivsleder i næringsmiddelbransjen kom Carl I. Hagen første gang inn på Stortinget i 1974, valgt inn for Anders Langes Parti. Etter at han ikke ble gjenvalgt i 1977, kom han tilbake i 1981 og satt deretter i nasjonalforsamlingen sammenhengende frem til han ikke tok gjenvalg ved stortingsvalget 2009. I løpet av disse årene var Hagen Fremskrittspartiets ubestridte frontfigur på tross av perioder med intern uro, blant annet rundt «Dolkesjø»-landsmøtet i 1994. Ved stortingsvalget i 2021 ble Hagen på ny valgt inn på Stortinget, denne gang fra Oppland valgdistrikt.
Hagen var en sentral politisk aktør gjennom sine mer enn 25 år i norsk toppolitikk. I 1986 var han med på å felle den borgerlige Willoch-regjeringen. Senere har Hagen blant annet bidratt til å sette innvandrings- og integreringspolitikk på dagsordenen, vært Stortingets visepresident og vekselvis vært støttespiller for, og motstander av, flere ikke-sosialistiske regjeringer. Da han overlot formannsvervet til Siv Jensen i 2006 og trakk seg ut av politikken i 2009, var Fremskrittspartiet Stortingets nest største parti, med ca. 22 prosent av stemmene bak seg ved stortingsvalgene både i 2005 og 2009.