Emil Kraepelin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Emil Kraepelin (født 15. februar 1856 i Neustrelitz i Mecklenburg i Tyskland, død 7. oktober 1926 i München) var en tysk psykiater. Kraepelin ble lege i 1878. Han er særlig kjent for sin klassifisering av psykiatriske sykdommer, som han delte inn i «manisk-depressiv psykose» (nå kalt bipolar lidelse) og «dementia praecox», som Eugen Bleuler omdøpte til schizofreni.
Quick Facts Født, Død ...
Emil Kraepelin | |||
---|---|---|---|
Født | Emil Wilhelm Magnus Georg Kraepelin 15. feb. 1856[1][2][3][4] Neustrelitz[4] | ||
Død | 7. okt. 1926[1][5][2][4] (70 år) München[4] | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
Doktorgrads- veileder | Franz von Rinecker Wilhelm Wundt | ||
Far | Karl Kraepelin | ||
Søsken | Karl Kraepelin | ||
Parti | Deutsche Vaterlandspartei | ||
Nasjonalitet | Weimarrepublikken | ||
Gravlagt | Bergfriedhof | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund | ||
Arbeidssted | Det keiserlige universitet i Dorpat Ludwig-Maximilians-Universität München Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Universitetet i Heidelberg | ||
Doktorgrads- studenter | Ernst Kretschmer | ||
Signatur | |||
Close
Kraepelin og Freud var datidens to mest innflytelsesrike skikkelser innenfor psykiatrien, og skrev om og tenkte på de samme emner, men trakk helt ulike konklusjoner og anerkjente ikke hverandre.[6]